Du kan få inntil 15 år nedbetalingstid når du bruker lån uten sikkerhet til å refinansiere annen gjeld. Reglene her er imidlertid noe kompliserte, med begrensninger du bør være klar over.
Endring i 2017
Tidligere kunne et forbrukslån ha en nedbetalingstid på inntil 15 år. Dette ble innskjerpet i 2017 av myndighetene. Formålet er å begrense nordmenns lånetrang, og gjeldsbyrden fra usikrede lån. Denne typen gjeld står kun for omtrent 4% av samlet gjeldsbyrde, men kostnadene er mye høyere enn på annen type gjeld (boliglån, billån, etc.).
De nye retningslinjene som ble gjeldende i 2017 sier nå at et lån uten sikkerhet kan kun ha 5 års nedbetalingstid. Som vi skal se lenger ned i artikkelen gjelder ikke dette lån som brukes til refinansiering.
Lånesummen er også avgjørende
Løpetiden på lånet vil også stå i forhold til lånesummen. Låner du kun noen tusenlapper, blir nedbetalingstiden du kan få naturligvis kortere enn om du låner 200 000 kroner.
Hvordan dette praktiseres hos bankene er forskjellig. Noen er strengere enn andre, men alle banker må ta hensyn til låntakerens økonomi. Du skal ha råd til å betale avdragene hver måned. Bankene har også et ansvar for at totalkostnadene på lånet ikke skal bli for høyt. Lånet blir alltid dyrere, jo lengre nedbetalingstiden er.
Fleksible lån har ingen fastsatt løpetid
Unntaket er på såkalte fleksibel lån. Dette er forbrukslån som fungerer på samme vis som et kredittkort. Du bestemmer selv hvor mye av en kredittramme du vil ta ut, og kredittrammen er igjen ”oppfylt” det øyeblikket kreditten er tilbakebetalt. Slikt sett er nedbetalingstiden så lenge du selv vil.
Et fleksibelt lån kan også brukes til refinansiering, på samme vis som et vanlig nedbetalingslån. Rentene du får på fleksible lån er omtrent de samme som nedbetalingslånene. Dermed er rentene også her som regel langt bedre enn på smålån og kredittkort.
Lån til refinansiering kan ha 15 år
De nevnte retningslinjene spesifiserer at et lån uten sikkerhet som brukes til refinansiering, kan ha nedbetalingstid på inntil 15 år. Dette er begrenset i forhold til lånets resterende nedbetalingstid, og kostnadene på gjelden som skal refinansieres.
Hovedreglene er at:
- Det nye lånet må ha lavere rente- og gebyrkostnader enn gjelden som skal refinansieres.
- Den lengste nedbetalingstiden må tilsvare lengste gjenværende nedbetalingstid på gjelden som refinansieres.
Eksempel 1:
- Du refinansierer et lån på 200 000 kroner med et nytt lån som er billigere.
- Det gamle lånet har en resterende nedbetalingstid på 9 år.
- 9 år er da den lengste nedbetalingstiden du kan få på det nye lånet.
Eksempel 2:
- Du refinansierer 3 lån med en nedbetalingstid på henholdsvis 3 år, 7 år og 11 år.
- Samlede rente- og gebyrkostnader for de tre lånene er høyere enn på det nye lånet.
- Du får inntil 11 år nedbetalingstid på det nye lånet.
Hvorfor refinansiere med forbrukslån?
Selv om et forbrukslån er dyrere enn boliglån, billån, studielån, og så videre, blir rentene på forbrukslånene som regel alltid bedre enn andre former for usikret kreditt og lån.
Det ser vi om vi sammenligner de typiske rentenivåene:
- Mikrolån – De effektive årsrentene kan bli på flere hundre prosent.
- Smålån – De effektive årsrentene kan bli på mellom 30% og 50%.
- Kredittkort – De effektive årsrentene er normalt mellom 22% og 35%. Dyre kredittkort kan koste enda mer.
Undersøkelser fra blant annet forskjellige banker viser at omtrent 40% av alle forbrukslån brukes til nettopp refinansiering. De effektive rentene du får på forbrukslånet beror på både økonomien din, lånesummen, nedbetalingstiden og hvilken bank du låner av.
Er lånet betydelig, for eksempel 200 000 kroner, er det vanlig at rentene er på omtrent 12% til 14%. De laveste rentene kan komme ned mot 7%. Dyre renter på forbrukslån av denne størrelsen er alt over 15%.
Dette slår som regel både kredittkort, smålån og mikrolån ganske ettertrykkelig.